Definisjon:
En hjernerystelse er en type hodeskade som kan oppstå som følge av et slag eller et støt mot hodet. En hjernerystelse er klassifisert som en mild traumatisk hodeskade (mTBI) som resulterer i en forstyrrelse av normal hjernefunksjon på grunn av kreftene som hjernen opplever under skaden. Denne forstyrrelsen kan skje på cellulært, metabolsk og/eller funksjonelt nivå og kan resultere i et bredt spekter av symptomer og utfall, avhengig av alvorlighetsgraden og lokaliseringen av skaden. Selv om denne tilstanden ofte blir sett på som mild, kan den også ha alvorlige konsekvenser. Det er derfor viktig at personer som har opplevd en hjernerystelse, tar dette på alvor og søker profesjonell hjelp. I denne artikkelen vil vi ta en nærmere titt på hva en hjernerystelse er, hvordan den kan påvirke deg og hva du bør gjøre dersom du eller noen du kjenner opplever denne tilstanden.
Vanlige årsaker:
- Idrettsrelaterte skader: Hodeskader er en vanlig type skade i mange kontaktsporter og andre sportsaktiviteter, som fotball, fotball, ishockey og basketball.
- Fall: Fall er en ledende årsak til hjernerystelser, spesielt hos små barn og eldre voksne.
- Trafikkulykker: Bilulykker, spesielt de som involverer en høyhastighetspåvirkning, kan forårsake en nakkesleng og hjernerystelse.
- Angrep eller vold: Fysiske angrep, som slag eller spark til hodet, kan forårsake hjernerystelse.
- Eksplosjoner og smell: Militærpersonell og enkeltpersoner som jobber med eksplosiver, har økt risiko for å utvikle en hjernerystelse på grunn av kraften fra eksplosjonen.
Vanlige symptomer:
Fysiske:
- Hodepine: Hodepine er et vanlig symptom på hjernerystelse og kan variere fra mild til alvorlig.
- Svimmelhet: Følelsen av å være ustø er et vanlig symptom på hjernerystelse og kan gjøre det vanskelig å utføre daglige aktiviteter.
- Balanseproblemer: En hjernerystelse kan forstyrre den normale funksjonen til det vestibulære systemet, som kan føre til balanseproblemer og vanskeligheter med å gå.
- Kvalme og oppkast: Kvalme og oppkast er vanlige symptomer på hjernerystelse og kan oppstå umiddelbart etter skaden eller utvikle seg over tid.
- Følsomhet for lys og støy: En hjernerystelse kan gjøre enkeltpersoner mer følsomme for lys og støy, noe som kan føre til ubehag eller smerte.
- Visuelle forstyrrelser: En hjernerystelse kan påvirke visuell prosessering og føre til uskarpt eller dobbelt syn, vanskeligheter med fokus og andre visuelle forstyrrelser.
- Tretthet: En hjernerystelse kan forårsake tretthet eller utmattelse, selv med minimal fysisk eller mental aktivitet.
- Søvnforstyrrelser: Søvnforstyrrelser, som søvnløshet eller overdreven søvnighet, kan oppstå etter en hjernerystelse.
Kognitivt:
- Vanskeligheter med å konsentrere seg: En hjernerystelse kan forårsake vanskeligheter med konsentrasjon og oppmerksomhet, og gjøre det vanskelig å fokusere på oppgaver eller opprettholde oppmerksomheten over lengre perioder.
- Hukommelsesproblemer: En hjernerystelse kan påvirke korttidsminnet og den generelle hukommelsen, og gjøre det vanskelig å huske ny informasjon eller opplevelser.
- Nedsatt tenkeevne: En hjernerystelse kan føre til forsinket kognitiv bearbeiding, og resultere i langsommere reaksjonstid, tale og tenkning.
- Forvirring: En hjernerystelse kan føre til forvirring og desorientering, og gjøre det vanskelig å forstå omgivelsene eller følge instruksjoner.
- Redusert problemløsningsevne: En hjernerystelse kan påvirke evnen til å løse problemer, og gjøre det vanskeligere å utføre komplekse oppgaver eller ta beslutninger.
- Språkvansker: En hjernerystelse kan føre til vanskeligheter med språkbehandling, slik som vansker med å finne de riktige ordene eller forstå muntlig språk.
- Emosjonelle endringer: En hjernerystelse kan påvirke humøret og følelsene, og føre til irritabilitet, angst eller depresjon
Diagnose:
- Nevrologisk undersøkelse: En nevrokiropraktor vil gjennomføre en grundig nevrologisk undersøkelse, som innebærer sykehistorie, vitale funn, samt evaluering av reflekser, styrke, følelse, koordinasjon og balanse.
- Video-okulografi er et verktøy som brukes til å vurdere øyebevegelser og identifisere unormaliteter som kan være forbundet med en hjernerystelse. Testen innebærer bruk av et spesialisert kamera som registrerer øyebevegelser mens pasienten utfører ulike oppgaver.
- Kognitiv vurdering: En nevrokiropraktor kan bruke ulike kognitive tester for å evaluere hukommelse, oppmerksomhet, prosesshastighet og problemløsningsferdigheter.
- Balansetesting: Nevrokiropraktoren kan bruke spesialisert balansetestutstyr for å evaluere funksjonen til det vestibulære systemet og vurdere balanse og koordinasjon.
- Symptomliste: Kan be pasienten om å fullføre en symptomliste for å identifisere tilstedeværelsen og alvorlighetsgraden av spesifikke symptomer forbundet med en hjernerystelse.
Nevrokiropraktorer tar hensyn til pasientens sykehistorie, vitale funn, mekanismen for skaden og varigheten og alvorlighetsgraden av symptomer når de stiller en diagnose på hjernerystelse. Målet med diagnostiseringsprosessen er å utvikle en nøyaktig forståelse av pasientens spesifikke utfall.
Hva du skal gjøre etter en hjernerystelse:
Det viktigste akutte tiltaket etter en hjernerystelse er hvile. Hvile lar hjernen komme seg etter skaden ved å redusere metabolsk etterspørsel og fremme cellulær reparasjon. I denne perioden bør enkeltpersoner unngå fysiske og kognitive aktiviteter som kan forverre symptomer eller forlenge restitusjonstiden.
Den anbefalte varigheten av hvile varierer avhengig av alvorlighetsgraden av hjernerystelsen og individets alder, helsestatus og andre faktorer. Imidlertid anbefaler vi minst 48-72 timers hvile for enkeltpersoner med en hjernerystelse.
Etter den initielle hvileperioden, anbefales det gradvis tilbakevending til aktiviteter, under veiledning av helsepersonell, for å fremme restitusjon samtidig som man unngår overanstrengelse som kan føre til forverring av symptomer eller ny skade.
Å returnere til aktiviteter etter en hjernerystelse krever en individuell tilnærming som tar hensyn til alvorlighetsgraden og varigheten av symptomene, samt de spesifikke behovene og målene til pasienten. Her er noen generelle retningslinjer:
Retur-til-spill retningslinjer for idrettsutøvere:
- Hvile: Etter en hjernerystelse er hvile kritisk for å tillate hjernen å komme seg. Idrettsutøvere bør unngå fysisk aktivitet til symptomene har løst seg og medisinsk godkjenning er gitt.
- Gradvis retur til aktivitet: Når symptomene har løst seg, kan idrettsutøvere begynne en gradvis retur til fysisk aktivitet under veiledning av helsepersonell. Dette bør innebære en trinnvis tilnærming, med hvert trinn som varer minst 24 timer før de går videre til neste trinn.
- Idrettsspesifikke aktiviteter: Mens idrettsutøveren beveger seg gjennom trinnene, kan de gradvis introdusere idrettsspesifikke aktiviteter, som øvelser og ikke-kontakt praksis, før de går tilbake til full kontakt.
- Godkjenning: Idrettsutøvere bør oppnå godkjenning av spesialist før de går tilbake til full kontaktpraksis og konkurranse.
Retur-til-læring retningslinjer for studenter:
- Hvile: Etter en hjernerystelse er hvile kritisk for å tillate hjernen å komme seg. Studenter bør unngå kognitiv aktivitet til symptomene har løst seg og medisinsk godkjenning er gitt.
- Gradvis retur til læring: Når symptomene har løst seg, kan studenter begynne en gradvis retur til læring under veiledning av helsepersonell. Dette bør innebære en trinnvis tilnærming, med hvert trinn som varer minst 24 timer før de går videre til neste trinn.
- Tilpasninger: Studenter kan trenge tilpasninger som redusert arbeidsmengde, forlenget frist og pauser i løpet av dagen for å håndtere symptomer og fremme bedring.
- Godkjenning: Studenter bør oppnå godkjenning av spesialist før de går tilbake til full akademisk arbeidsmengde
Vurderinger for voksne som returnerer til arbeid eller daglige aktiviteter:
- Hvile: Etter en hjernerystelse er hvile avgjørende for å la hjernen komme seg. Voksne bør unngå fysisk og kognitiv aktivitet til symptomene har løst seg og medisinsk godkjenning er oppnådd.
- Gradvis Tilbakevending til Aktiviteter: Når symptomene har løst seg, kan voksne begynne en gradvis tilbakevending til arbeid og daglige aktiviteter under veiledning av en helsepersonell. Dette bør involvere en trinnvis tilnærming, der hvert trinn varer minst 24 timer før man går videre til neste.
- Tilrettelegging: Voksne kan trenge tilrettelegging som reduserte arbeidstimer, endrede arbeidsoppgaver og pauser i løpet av dagen for å håndtere symptomer og fremme bedring.
- Godkjenning: Voksne bør få godkjenning av spesialist før de vender tilbake til fullt arbeid og daglige aktiviteter.
Langvarige Effekter og Komplikasjoner av Hjernerystelse
Fra et funksjonelt nevrologisk synspunkt kan hjernerystelser ha potensielle langvarige effekter og komplikasjoner, spesielt hvis de ikke blir ordentlig håndtert og behandlet. Nedenfor er noen av de mulige langvarige effektene av hjernerystelse, komplikasjoner som kan oppstå fra gjentatte hjernerystelser, og viktigheten av oppfølging og overvåkning av symptomer.
Mulige Langvarige Effekter av Hjernerystelse:
- Kognitive og Atferdsmessige Endringer: Hjernerystelser kan føre til endringer i humør, atferd og kognitiv funksjon, inkludert problemer med hukommelse, konsentrasjonsvansker og økt irritabilitet eller impulsivitet.
- Post-hjernerystelsessyndrom (Post commotio) : Noen personer kan oppleve langvarige symptomer etter en hjernerystelse, inkludert hodepine, nakkesmerter, svimmelhet, synsforstyrrelser og utmattelse, som kan påvirke dagliglivet betydelig.
- Nevrodegenerative Sykdommer: Det er noen bevis for at gjentatte hjernerystelser kan øke risikoen for å utvikle nevrodegenerative sykdommer, som kronisk traumatisk encefalopati (CTE).
- Økt risiko for fremtidige hjernerystelser: Gjentatte hjernerystelser kan øke risikoen for fremtidige hjernerystelser og kan også øke risikoen for langvarige effekter og komplikasjoner.
Viktigheten av oppfølging og overvåkning:
Overvåkning av symptomer: Det er viktig å overvåke symptomer etter en hjernerystelse, da de kan forverres eller endres over tid. Personer bør søke medisinsk hjelp hvis symptomer vedvarer eller forverres.
Individualisert behandling: Riktig behandling og håndtering av hjernerystelse kan bidra til å redusere risikoen for langvarige effekter og komplikasjoner. Behandlingen bør være individualisert basert på alvorlighetsgraden og varigheten av symptomene.
Gradvis tilbake til aktiviteter: Å returnere til fysiske og kognitive aktiviteter bør gjøres gradvis og under veiledning av helsepersonell for å unngå å forverre symptomer eller forlenge rekonvalesenstiden.
Forebygging: Å ta skritt for å forebygge hjernerystelse, som å bruke beskyttende utstyr under idrett eller unngå høyrisiko-aktiviteter, kan redusere risikoen for langvarige effekter og komplikasjoner.
