Smerter

Hver tredje nordmann opplever langvarig eller kronisk smerte, og rundt 50 % av uføre har kroniske smerter. Smerte defineres av The International Association for the Study of Pain (2020) som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som er assosiert med faktisk eller potensiell skade på vev, eller beskrevet i slike termer. Det finnes tre typer smerter: nociceptive smerter, inflammatoriske smerter og nevropatiske smerter.

• Nociceptive smerter – Skapes av aktivering av de nociceptive nervefibrene som sender smertesignal til hjernen. Føles som respons på intense stimuli, som utløser en automatisk beskyttende respons for å unngå fare. Når vi for eksempel kommer i kontakt med noe som er for kaldt, for varmt eller skarpt, trekker vi automatisk tilbake kroppsdelen som er utsatt for å beskytte oss selv.

• Inflammatoriske smerter – skyldes immunsystemet som respons på vevsskade eller infeksjon, som hjelper i helingsprosessen ved å avskrekke fysisk kontakt og bevegelse.

• Nevropatiske smerter – skyldes unormal funksjon i nervesystemet og kan oppstå etter f.eks sykdom eller annen diagnose, uten skade eller betennelse.

Alle typer smerter blir generert av kompleks hjerneprosessering og påvirket av forskjellige fysiske, psykologiske og miljømessige faktorer. Interessant nok er ikke hvordan smerte oppfattes bare avhengig av om det er en skade eller ikke, noe som kalles “smerteparadokset”. Heldigvis tillater plastisitet at hjernen kan trenes opp ved å danne nye forbindelser.

Tre forskjellige faser

• Akutt smerte – en type nylig smerte som har vært til stede i mindre enn tre måneder av varighet og forårsakes av aktivering av nociceptive fibre.

• Sub-akutt smerte – en type smerte som har vært til stede i minst seks uker, men mindre enn tre måneder. Denne fasen fungerer som en overgangsperiode fra akutt smerte til kronisk smerte.

• Kronisk smerte – definert som en vedvarende type smerte som varer i mer enn tre måneder. Forskning viser at hjernen gjennomgår strukturelle og funksjonelle endringer ved kronisk smerte. Det finnes også mye bevis som viser at kronisk smerte og læring/dannelse av minner har lignende anatomiske og fysiologiske egenskaper. Med denne forståelsen kan man si at kronisk smerte skyldes endringer i hjernens kretsløp mellom følelsessenteret (limbiske system) og tankesenteret (hjernebarken), som fører til dannelse av nye smerteminner og forsterket tilpasning til smerte. Disse endringene kan ikke slukkes like lett, og er gjerne tilbakevendende på grunn av følelsesmessige koblinger til smertefulle stimuli.

Kronisk behøver ikke forbli kronisk

Det er viktig å merke seg at personer med smerter ofte adopterer smerteforsvarlige atferd, noe som kan forverre kommunikasjonsproblemer mellom hjernen og muskel-skjelettsystemet, føre til ubalanser i balansesystemet og øke risikoen for kronisk smerte.

For å forebygge kroniske endringer i nervesystemet anbefales det å søke behandling så tidlig som mulig. Tidlig behandling fører til bedre resultater.

Plastisitet

Heldigvis tillater plastisitet at hjernen kan trenes opp ved å danne nye forbindelser. Dette gjør at kroniske smerter kan behandles. Her på Kvantumklinikken anvender vi forskjellige metoder for å fremme plastisitet, som blant annet kiropraktisk behandling, nevrologisk rehabilitering, hjernebasert trening og hjemmeøvelser.

Book din konsultasjon